Klimautslipp i Norge for første gang på vei ned

For første gang er utslipp av klimagasser i Norge på vei ned. Den største bidragsyteren er utskiftning av gammel bilpark.

I en pressemelding fra regjeringspartiene blir det sagt at man nå er nærmere å nå klimaforliket fra januar 2008 enn noensinne før. Klimaforliket kom i stand gjennom forhandlinger mellom datitens regjering(AP, SV og Senterpartiet) og opposisjonspartiene Høyre, KrF og Venstre. Tidligere prognoser har sådd tvil om at målet om et karbonnøytralt Norge i 2030 kunne oppnås. Nå viser det seg i midlertid at særlig insentivene tllknyttet miljøvennlige biler har ført til en større utskifting av bilparken til fordel for miljøvennlige alternativ. I klimaforliket er det lagt opp til en 20% reduksjon i utslipp av klimagasser fra avtalens undertegnelsestidspunkt, også uttalt som en 12% reduksjon fra 1990. 

Målet på utslipp i 2020 har blitt tallfestet til 48.6 millioner tonn CO2-ekvivalenter og Finansdepartementets anslag viser at at avstanden har krympet fra åtte millioner til drøyt tre millioner tonn de tre siste årene.

– Da vi kom i regjering, var avstanden til klimamålet på åtte millioner tonn. Mange mente dette var umulig å nå. Tre år senere er vi nærmere enn noen gang, og avstanden anslås nå til tre millioner tonn. Dersom den vedtatte opptrappingen av biodrivstoff regnes med, anslår vi at avstanden til klimaforlikets ambisjon for 2020 er nede i om lag to millioner tonn. Det er svært gode nyheter og det viser at regjeringens politikk virker, sier statsminister Erna Solberg.

– Bilsalget viser at avgiftskutt på nye miljøvennlige biler har hatt en betydelig effekt. Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler har avtatt markert de senere årene. Ser vi fremover mot 2030 ventes utslippene fra personbiler å gå ned med nesten 2 millioner tonn, en tredel av den samlede reduksjonen, sier finansminister Siv Jensen. 

 

Årsaker til endringen
Flere forhold bidrar til at Norge nærmer seg målet:

  • Befolkningen tar i bruk nullutslippsbiler i en langt større grad enn tidligere antatt. Det har kommet nye modeller med lengre rekkevidde. Elbilfordelene i avgiftssystemet er videreført og engangsavgiften lagt ytterligere om i miljøvennlig retning. Gjennom Enova har regjeringen bidratt til hurtiglademuligheter mellom de store byene.
  • Anslaget for utslipp fra oppvarming av bygg er nedjustert med nesten én million tonn CO2-ekvivalenter på grunn av forbud mot fyring med fossil olje.
  • Det har vært en markert nedgang i utslippene fra innenriks sjøfart og fiske. Nedgangen henger blant annet sammen med overgang til mindre utslippsintensive drivstoff og bruk av ny teknologi.
  • Utslippene av HFK, blant annet fra kjøleanlegg, ventes å avta raskere som følge av et nytt EU-direktiv. I tillegg har nedleggelsen av gasskraftverket på Mongstad også betydning. 

Langsiktige klimatiltak
Det er ventet større effekter på utslippene fremover etter hvert som gamle fossilbiler med høye utslipp fases ut og nye null- og lavutslippsbiler fases inn.

Som et lite land er Norge svært avhengig av teknologiutviklingen internasjonalt. Dersom utviklingen av lavutslippsteknologier går raskere enn det vi ser i dag vil dette kunne bidra til lavere utslipp også i Norge. Det gjelder særlig utviklingen av ny og klimavennlig teknologi innenfor andre områder enn transport. Regjeringen har styrket Enova som bidrar til å finansiere klimatiltak som kan ha effekt over tid.

Utslipp og opptak av klimagasser.1 Mill. tonn CO2-ekvivalenter

 

1990

2005

2015

2020

2030

Utslipp av klimagasser3

51,7

55,1

53,9

51,8

48,3

  Olje- og gassutvinning

8,2

14,3

15,1

15,1

13,9

  Industri og bergverk

19,6

15,3

11,9

12,2

12,1

  Energiforsyning

0,4

0,6

1,7

1,1

1,1

  Oppvarming

2,7

1,9

1,2

0,6

0,5

  Vegtrafikk

7,8

9,7

10,3

9,7

8,4

  Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.

5,5

6,2

6,4

6,3

6,2

  Jordbruk

4,8

4,6

4,5

4,3

4,4

  Andre kilder

2,7

2,5

2,8

2,3

1,7

Opptak i skog

-10,5

-24,7

-24,42

-23,4

-21,2

Rate this item
(1 Vote)

Politikk Innenriks

Go to top